Selvvanningskasser – en suveren hjelp både i hverdag og i ferietid!
Hvordan fungerer en selvvanningskasse?
Faglig sett utnytter dette systemet det vi kaller kapillarkreftene. Kapillarkreftene er årsaken til for eksempel at et tørkepapir trekker opp vann, eller det som er aktuelt for dette tema: at jord trekker vann oppover. Dette betyr at en selvvanningskasse er en kasse som har plass til et vann-lager i bunnen av kassa. Til forskjell fra kasser og potter som har hull i bunnen for at overskuddsvann skal dreneres ut av jorden og potten.
Det er nemlig en ting vi ikke ønsker; at plantene våre blir stående i jord som er full av vann. God jord kan vi enkelt si at har 1/3 del jord, 1/3 del luft og 1/3 del vann. Luft i jorden er viktig, og det er nettopp det en selvvanningspotte hjelper oss med; å tilføre passe mengder med vann nedenfra og opp til plantene uten at jorden også beholder luftigheten.
Nok fagprat. Nå forstår vi at selvvanningspotter og -kasser er til stor hjelp både for å sørge for nok vann – uten at det blir for mye – og nok vann uten at det blir for lite. Dette er jo til stor hjelp når du for eksempel skal på ferie og har brent deg på at vannehjelpen enten har glemt å vanne blomstene som lovet – eller at hel- eller halvdøde planter svømmer i illeluktende jord og potter med alt for mye vann når du kommer hjem fra ferie.
Hvordan ta i bruk en selvvanningskasse?
Når du har anskaffet deg en selvvanningskasse har du en kasse eller en potte som har et rom for vann nederst i kassen. Ofte vil det også være et rør eller en løsning for å få fylt vannrommet i kassen. I tillegg vil mange av kassene og pottene kunne ha en målerfunksjon som viser hvor mye vann som til en hver tid er i vannrommet; en slags målepinne eller i all enkelthet et dreneringshull som sørger for at alt vann over en viss mengede vil dreneres ut – nettopp for å unngå at det blir for mye vann i bunnen.
Vannrommet i selvvanningskassen er gjerne delt fysisk fra jorden over av et brett med hull eller noe annet fysisk sperre som skiller vann og jord. I enkelte tilfeller brukes en utskiftbar veke som føres fra vannet og opp til jorden – og som på den måten sørger for at vann ledes fra vannrommet og opp til jorden. Eller så er det fysiske skillebrettet utstyrt med nedsenkede tapper som blir stående i vannet i vannrommet – og når potten fylles med jord – vil disse tappene fylles med jord som i sin tur vil virke med vannførende funksjon fra vannrommet og oppover i jorden. Jorden leder selv vannet oppover. Andre fysiske lover som vi ikke skal gå inn på her, sørger for at det er nok vann og ikke for mye som ledes opp i jorden.
Til sist vil det ofte kunne være en god løsning å benytte leca-kuler i bunnen av slike selvvanningskasser og potter. For leca-kuler har i tillegg til sin drenerende funksjon også evnen til å suge opp vann – og dermed gi en bra dobbel virkning i en selvvanningskasse: nemlig å lede nok vann opp – og samtidig drenere vekk for mye vann og sørge for viktig lufting i bunnen av potten.
Problemet kan nemlig være at hvis selvvanningskassen står under åpen himmel vil større mengder regnvann kunne fylle jorden i kassa så full av jord at dreneringshull tetter seg og at jorden fylles opp med for mye vann. Da blir det etter hvert en illeluktende vann- og jordmasse i bunnen av kassen. Rådet vårt er derfor; bruk leca-kuler ved planting både i vanlige potter like så mye som i selvvanningskasser.
Hvilke planter kan du bruke og ikke i en selvvanningskasse?
Det er erfaringsvis nesten ingen begrensninger på hvilke planter man kan bruke i selvvanningskasser uten de vanlige forbeholdene; pass på at planter og potter er i størrelsesmessig forhold til hverandre slik at kassen eller potten i alle fall ikke blir for liten.
Et lite tips er i tillegg at grønnsaker og urter i stor grad vil trives i selvvanningskasser. Her vil de få jevn tilgang til vann – slik de trenger – uten å bli for våte. Da pleier grønnsaker og urter å bli lite samarbeidsvillige.
Ellers må man etterse at planter som trenger tørrere vekstvilkår eller har moderate behov for vann, for eksempel de fleste einer-typer, palmer, sukkulenter og tørkesterke sommerblomster eller stauder ikke blir stående i potter som fylles opp for mye med vann.
Motsatt er fordelen med selvvanningskasser selvsagt at planter som trenger jevn tilgang på vann i større grad nettopp sikres dette fordi vannbeholdningen er større – og det regulerer seg selv på en god måte uten av vi selv får gjort noe som gjør at det går galt.
Selvvanningskasser er med andre ord en super løsning for både den som vanligvis er litt for i ivrig til å vanne, den som vanligvis vanner litt for sjelden – eller for den som ønsker et ganske enkelt liv hvor vanning ikke er en bekymring, men en hyggelig affære.
Dekker en selvvanningskasse mitt behov?
Svaret på det vil langt på vei i de fleste tilfeller være et rungende ja! Det finnes et stort utvalg av størrelser, design, utforminger og funksjoner. Det er bare å sette i gang å finne dine favoritter!
Pass på å bruke blomsterjord av god kvalitet. Leca-kuler vil være til stor hjelp. Og glem ikke å tilføre gjødsel i jorden både ved planting og ut over i sesong. Det er himmelvid forskjell på planter som får passe med vann og gjødsel mot de plantene som ikke får det. God jord, jevn tilgang til vann og godt, egnet gjødsling utgjør den virkelig store forskjellen!
Blomsterkroken Hagesenter har lagt vekt på å ha et godt og bredt utvalg av selvvanningskasser og -potter slik at du skal få full glede av bekymringsløs planting og pynting på både ballkong, terrasse og rundt omkring i hagen!
Spør om tips og råd – så hjelper vi deg!
Sommerblomster og planter som tåler skygge
Det er forskjell på skygge. Skygge under trær med blader på sørsiden av huset (halvskygge), eller skygge ved en overbygd inngangsdør, ofte mot nord, (full skygge), er to forskjellige skygge-områder. Nordvendte inngangspartier har lite sol, og her må man derfor bruke skyggetålende planter.
Tåre (Fuchsia)
Tåler sol, halvskygge og full skygge.
Både stående og hengende typer trives i skygge.
Jevnlig med vann, men la den tørke godt opp mellom hver gang.
Gjødsle moderat og jevnlig.
Vi kan også tilby flotte tårer i ampler!
Flittig Lise
Tåler sol, halvskygge og full skygge.
Jevnlig med vann, men står den skyggefullt må den få tørke opp før vanning. Hvis ikke vil den råtne opp.
Gjødsle jevnlig.
Isbegonia
Tåler sol, halvskygge og full skygge.
La den tørke godt opp mellom hver vanning.
Gjødsle moderat.
Lobelia (kant- og henge/slyng)
Tåler sol, halvskygge og full skygge.
La den tørke godt opp mellom hver vanning.
Gjødsles moderat.
Vi kan også tilby flott lobelia i ampler!
Knollbegonia
Tåler sol, halvskygge og full skygge.
La den tørke godt opp mellom hver vanning.
Gjødsles moderat.
Campanulaklokker som `Betlehjemsstjerne´eller `Flatklokke´
Finnes i blå og hvit.
Tåler sol, halvskygge og full skygge.
Jevnlig vanning, må ikke tørke helt opp. Unngå likevel for mye vann.
Avblomstrede blomster bør plukkes av jevnlig.
Gjødsles moderat.
Femtunge
Hardfør sommerblomst som tåler både sol og skygge godt. Noe mindre blomstring i skygge, men står seg likevel godt. Vannes jevnlig med lett opptørking mellom hver gang.
Moderat gjødsling.
Flott i ampel.
Blåstråle
Svært riktblomstrende og enkel sommerblomst.
Trives i sol og halvskygge.
Blomstrer rikelig med jevnlig vanning og gjødsling.
Trenger ikke å plukkes/renses.
Finnes i blå, lilla, rosa og hvite fargenyanser.
Eføy
Tåler godt skyggefulle plasser.
Ingen markant blomstring.
Finnes i en rekke (i alle fall 24 ulike typer, faktisk) dekorative bladfasonger og -farger.
Vannes jevnlig med god mulighet for å tørke opp mellom hver gang.
Moderat gjødsling.
Muehlenbeckia, også kalt Pletter i luften
God og ukomplisert plante.
Tettere vekst i sol, men tåler skygge om det det ikke blir for mye vann.
Jorden bør derfor få tørke lett opp mellom hver vanning.
Holdbar og fin.
Moderat gjødsling.
Gullranke
Tidvis har vi gullranke å tilby våre kunder. Dette er en blad-plante med hel- og brokfargede blad i en rekke ulike typer som er svært skyggetålende (Gullranke kalles for «Djevel-eføy» på engelsk).
Den er ikke glad i for mye vann – særlig om det er skyggefullt, så den må tørke godt opp mellom hver vanning – både ute og inne.
Gressplen og robotklipper
Nå får du nemlig tid til å gjøre det viktigste for å sikre en grønn og flott gressplen; Å GJØDSLE!
Du kan uten skam gjødsle og så fikses klippejobben uansett vær og dag.
Når robotklipperen nå beiter ned gressplenen litt hele tiden, vil den selvsagt legge igjen gressrestene den akkurat har klippet – noe som er en ideell måte å fordele kompostmaterialet på. Men skal du sikre at plenen din utvikler godt rotsystem og fortsetter å være ved god helse, så gjødsler du gressplenen i tillegg. De gode nyhetene er at du blir stolt hageplensjef, det er superenkelt og robotklipperen klager ikke!
Siden du har en mer kontinuerlig klipping er det spesielt viktig at du bruker plengjødsel som løser seg fort opp og trekker raskt ned i jorden. Ved å bruke Robotklipper-gjødsel unngår du at det ligger igjen gjødselrester som kan gi økt slitasje på knivbladene til robotklipperen.
Kom innom oss, så kan vi tilby deg «Algomin Robot», utmerket gjødsel til gressplenen når du har robotklipper. Algomin Robot er miljøvennlig gjødsel, fremstilt kun av naturlige råvarer som både kalk og alger fra havet, mineraler og mikronæringsstoffer som gir alt jorden og gresset behøver.
Du får ikke bare en grønnere gressplen, men du styrker rotsystemet og stimulerer det dyrebare livet av mikroorganismer og levende dyr i jorden; alt som til sammen gir en sunn, hel og frisk gressplen over lang tid.
Bruk Algomin Robot 3 ganger i løpet av sesongen omtrent slik:
- Frokost: i slutten av april/begynnelsen av mai
- Lunsj: i begynnelsen av juli
- Middag: i midten av august
Ser du at gressplenen er mer sulten – gir du bare et lite dryss ellers i «ny og ne». Pass også på at gresset får så godt med vann som mulig i tørre perioder.
Brukerveiledning Gressplen og robotklipper – noen gode tips
Du kan spre ut Algomin Robot i alt slags vær, men det er først ved regn eller vanning at næringen tas opp i jord og gress, så vann gjerne i tilknytning til gjødslingen.
Du trenger 1,7 kg Algomin Robot for hver 100m2, så du får kjøpt forpakninger på 6,5 og 10 kg som holder til henholdsvis 400m2 og 600m2.
Nyttig å vite: Når du bruker Algomin som gjødsel til plen trenger du normalt ikke å kalke.
Hva er alt dette med gressplen?
Og den skal være grønn, helst uten å måtte klippes for ofte. Når alt rusket man ikke vil ha i plenen likevel kommer, så styrter man ut og kjøper inn redskaper og sprøytemidler for å få has på spetakkelet. Med unntak av skygge og løvfallet fra naboens tre er det få ting som skaper mer frustrasjon og arbeidstimer for mange hageeiere enn gressplen. La oss prøve å komme i rette med hageplenen!
Hagefilosofi
Det viktigste spørsmålet en hagesenterarbeider kan stille en hageeier er; hva er hagefilosofien din – og hvor mye tid tenker du å bruke på hagestell? Det er opplagt at tiden og ressursene man kan bruke i hagen varierer fra om man har tre barn, hund og båt på fjorden eller om man bruker hver ledige stund og nærmest bor ute i hagen. Eller et sted midt i mellom. Denne artikkelen henvender seg til deg som først og fremst vil ha en bruksplen med minimum av stell og likevel har glede av at det skal se ordentlig ut. Da er du, med andre ord, en ganske gjennomsnittlig hageplen-eier.
Hva er plen
Plen er et relativt flatt stykke jord (plen stammer trolig fra det engelske ordet ’plain’ eller franske ’plaine’ som begge betyr ”ren”, ”slette” eller ”vanlig”) der planen er at det i hovedsak skal vokse en plantefamilie som heter gress. Gressplenen er med andre ord som regel det største staudebedet en hageeier har – med en rekke ulike typer fra gressfamilien. Og gressplen er egentlig noe ganske annet enn det du for eksempel finner på en golfbane. Så det er sagt med en gang; golfbane-gress krever ettersyn som klipping og gjødsling flere ganger i uken og kjemikalier verdt to årslønner for å bli som den er.
Vi snakker ikke om vanlig stell i vanlig hageplen, så glem målet med at hageplenen skal se ut som en golfbane med en gang. I tillegg er det viktig at vi vet at klimaet i Norge er for tøft for flere av de gresstypene vi finner på golfbanen – så vel som de fine grønne gressplenene vi har sett i utlandet. Med mindre det stelles på ekstraordinært vis – og det har ikke den gjennomsnittlige plen-eier tid eller økonomi til å holde på med. I en norsk hage må vi altså ”tenke på norsk” med alt som det innebærer – og det betyr at vi må innfinne oss med en hel del. Det er en grunn til at det ”dyrkes” kunstgress på snart alle fotballbaner rundt omkring i Norges land.
Jordsmonn og gjødsel
Jord og jordsmonn kan man snakke lenge om, derfor er det skrevet tykke bøker om det. Men for en vanlig hageplen-eier er det viktigst å vite at luftig jord gir bedre rotutvikling og bedre vekst for gress. Det må bare tilføres vann i tørre perioder. Hard, kompakt, skyggefull og våt jord vil gi vanskeligere vekstvilkår for gresset – og andre vekster vil få plass og lys nok til å vokse. For eksempel mose. Unngå mekanisk mosefjerner- og plenlufter i hard plen. Den gjør mer skade enn nytte. Kjør heller på et lass med sand eller bruk organisk gjødsel med litt kalkinnhold – som for eksempel hønsegjødsel, organisk plengjødsel eller Algomin. Over tid gir dette en friskere jord og næring til gresset.
Og du; ikke vær så gjerrig på gjødsel. Litt gjødsel i ny og ne er mye bedre enn mye gjødsel sjelden. Gresset trenger mye næring, men som med deg og meg; lite og ofte er bedre enn mye og sjelden. Må vi likevel snakke om et minimum kan du tenke på ”frokost, lunch og middag”. Gjødsle ut frokosten til plenen på vårparten i april/mai. Server deretter en god og hyggelig lunch i juni/juli når plenen er kjempesulten, selv om du ikke skal gå av veien for en liten snack i mai/juni om våren og forsommeren er varm. Gi plenen så en fyldig middag i augus/september. Bruker du organiske gjødsler lagres disse godt i jorden – og du mister ikke en masse næring som renner vekk og ut i vassdragene.
I gjødselblandinger finnes det en rekke næringsstoffer; de tre store, som vi kaller makronæring-stoffer og omkring et trettitalls små, som vi kaller mikronæring-stoffer. De tre store er nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). På gjødselposer henvises det alltid til næringsinnhold med en tallrekke, for eksempel 12-4-18. Tallene varierer fra gjødseltype til gjødseltype. Tallene henviser til prosentinnholdet av næringsstoffer, og for gress skal verdiene for N og K fortrinnsvis være høyere enn P. Da får gresset maten det trenger. Takk for mat! Vel bekomme.
Mose er ikke problemet
Mange strever med mye mose. Husk dette: mosen er ikke problemet. Problemet er at gresset ikke trives! Det er derfor du skal bruke de nevnte gjødseltypene. Av og til er det derimot så mye annet som vokser der det skulle vært en helt OK bruksplen. Da finner vi frem ”Plenrens” som blant annet finnes i både flytende og granulert form. Dette produktet inneholder tre viktige bestanddeler: jernsulfat (som dreper mosen omgående), et veksthormon som gjør at løvetann vokser i hjel (er ufarlig for hunder, katter og barn, men bør som alle kjemiske midler unngås å bli inntatt. Les forøvrig pakningsvedlegg). Hvis man så gjødsler en ukes tid etter denne behandlingen, så har man som regel fått hageplenen på rett kjøl igjen – og fotball, badminton og bocca-kulene kan flittig brukes i grønt og råsterkt gress.
Det hører likevel med å nevne at det er lurt å anskaffe et godt redskap som heter løvetannfjerner. Denne er lett å fjerne løvetann og andre ugresstyper med dype røtter på en mekanisk måte uten bruk av kjemiske midler. Det er gøy, og det kan hjelpe den fremvoksende slekt å tjene noen lettjente kroner hvis man setter en passende akkordlønn på ugraset. Noen sverger til kalking hver vår – fordi man blir fortalt at man bør gjøre det – eller man gjør det av gammel vane. Dette er ikke nødvendig for den gjengse hageeier. Det var noe man gjorde før når det kom sur nedbør fra blant annet England på 1970 og -80 tallet. Sur nedbør kommer det ikke lenger, så behovet for kalk er også sterkt redusert. En funfact når vi nevner England; fortvilede hageeiere med mye løvetann kan jo tenke på at alle de gule hodene og hvite frøene fra løvetann man finner i hagen er så sjeldne og savnet i England at planten faktisk der er fredet.
Bruksplen
En plen skal brukes! Og de gressblandinger man finner i frøpakkene er tilpasset norsk klima. De er råtøffe og tåler det meste av det røffe utelivet som både snø, is, kalde somre, sterk sommersol og lange tørkedager som det norske været og klimaet byr på. Mange synes, på tross av at ferdigplen har fått en overkommelig pris, at det er gøy å frø-så sin egen plen. Kjøper du frø i et hagesenter med respekt for seg selv og kundenes penger, så får du det beste gresset. Rødsvingel, raigras og engrapp er de vanligste gresstypene i frøblandingen for en norsk bruksplen. Den er ofte blitt gitt noe med navnet ’Sport’.
Skal du så gress på hyttetunet eller på hyttetaket så er det egne frøblandinger som gir gress som er tøffere enn toget. Denne blandingen blir ofte omtalt som ’Natur’. I forhold til at plenen er en bruksplen, så gjør det ingenting om plenen brukes om vinteren. Det er mang en snømann og snøborg som skal bygges. Skulle det oppstå større gressgule områder på plenen etter snøbrann (som kort fortalt er skade etter is) på våren så se på det som en spennende utfordring. Ofte vil gresset komme på nytt av seg selv. Andre ganger må du rake lett vekk det døde gresset på vårparten, rote litt luft inn i jorden, og så frø-så med nytt gressfrø. Det kan være lurt å alltid ha en gressfrø-pakke for hånden. Den tåler greit å stå opp til ti år på et svalt, frostfritt, tørt og mørkt sted før spireevnen er nevneverdig forringet.
Klipp plenen – ikke mishandle den
Når det kommer til klipping av plengresset, så har vi ofte en høne å plukke med ansvarlig plenklipper. Er du plenansvarlig i familien, så pugg dette: gress skal være grønt. De grønne bladene på gresset bryter ut av gresstrået 1-3 cm over jorden. Gressplanten trenger det grønne for å produsere klorofyll. Derfor skal du aldri klippe gresset kortere enn at det står igjen 4 cm fra bakken og opp. Alt annet er oppsigelsesgrunn, så hold det der! Og la gjerne det avklipte bli liggende igjen. Da tilbakefører du næring, du øker humusinnholdet i jorden, du mater meitemark (og indirekte alle de søte småfuglene) og det livlige mikrolivet du har fått etter å ha blitt en fast bruker av organiske gjødsler blir enda livligere. Om du ikke nyter frisk luft og uteliv når du klipper plenen, så kan jo en robotklipper gjøre jobben. Det er fritt valg, og du får bedre tid til å spille fotball med familien, barna (eller naboungene) og å pleie kjærlighetslivet til partneren, katten, hunden eller bare å la humla suse. Glem likevel ikke å gjødsle.
Her har du nå fått en enkel guide til et avslappende plenstell.
Lykke til!