Mange vil ha en grønn gressplen utenfor huset. Med gress. Ikke mose, kløver, groblad eller løvetann. Og den skal være grønn, helst uten å måtte klippes for ofte. Når alt rusket man ikke vil ha i plenen likevel kommer, så styrter man ut og kjøper inn redskaper og sprøytemidler for å få has på spetakkelet. Med unntak av skygge og løvfallet fra naboens tre er det få ting som skaper mer frustrasjon og arbeidstimer for mange hageeiere enn gressplen. La oss prøve å komme i rette med hageplenen!

Hagefilosofi

Det viktigste spørsmålet en hagesenterarbeider kan stille en hageeier er; hva er hagefilosofien din – og hvor mye tid tenker du å bruke på hagestell? Det er opplagt at tiden og ressursene man kan bruke i hagen varierer fra om man har tre barn, hund og båt på fjorden eller om man bruker hver ledige stund og nærmest bor ute i hagen. Eller et sted midt i mellom. Denne artikkelen henvender seg til deg som først og fremst vil ha en bruksplen med minimum av stell og likevel har glede av at det skal se ordentlig ut. Da er du, med andre ord, en ganske gjennomsnittlig hageplen-eier.

Hva er plen

Plen er et relativt flatt stykke jord (plen stammer trolig fra det engelske ordet ’plain’ eller franske ’plaine’ som begge betyr ”ren”, ”slette” eller ”vanlig”) der planen er at det i hovedsak skal vokse en plantefamilie som heter gress. Gressplenen er med andre ord som regel det største staudebedet en hageeier har – med en rekke ulike typer fra gressfamilien. Og gressplen er egentlig noe ganske annet enn det du for eksempel finner på en golfbane. Så det er sagt med en gang; golfbane-gress krever ettersyn som klipping og gjødsling flere ganger i uken og kjemikalier verdt to årslønner for å bli som den er. Vi snakker ikke om vanlig stell i vanlig hageplen, så glem målet med at hageplenen skal se ut som en golfbane med en gang. I tillegg er det viktig at vi vet at klimaet i Norge er for tøft for flere av de gresstypene vi finner på golfbanen – så vel som de fine grønne gressplenene vi har sett i utlandet. Med mindre det stelles på ekstraordinært vis – og det har ikke den gjennomsnittlige plen-eier tid eller økonomi til å holde på med. I en norsk hage må vi altså ”tenke på norsk” med alt som det innebærer – og det betyr at vi må innfinne oss med en hel del. Det er en grunn til at det ”dyrkes” kunstgress på snart alle fotballbaner rundt omkring i Norges land.

Jordsmonn og gjødsel

Jord og jordsmonn kan man snakke lenge om, derfor er det skrevet tykke bøker om det. Men for en vanlig hageplen-eier er det viktigst å vite at luftig jord gir bedre rotutvikling og bedre vekst for gress. Det må bare tilføres vann i tørre perioder. Hard, kompakt, skyggefull og våt jord vil gi vanskeligere vekstvilkår for gresset – og andre vekster vil få plass og lys nok til å vokse. For eksempel mose. Unngå mekanisk mosefjerner- og plenlufter i hard plen. Den gjør mer skade enn nytte. Kjør heller på et lass med sand eller bruk organisk gjødsel med litt kalkinnhold – som for eksempel hønsegjødsel, organisk plengjødsel eller Algomin. Over tid gir dette en friskere jord og næring til gresset.

Og du; ikke vær så gjerrig på gjødsel. Litt gjødsel i ny og ne er mye bedre enn mye gjødsel sjelden. Gresset trenger mye næring, men som med deg og meg; lite og ofte er bedre enn mye og sjelden. Må vi likevel snakke om et minimum kan du tenke på ”frokost, lunch og middag”. Gjødsle ut frokosten til plenen på vårparten i april/mai. Server deretter en god og hyggelig lunch i juni/juli når plenen er kjempesulten, selv om du ikke skal gå av veien for en liten snack i mai/juni om våren og forsommeren er varm. Gi plenen så en fyldig middag i augus/september. Bruker du organiske gjødsler lagres disse godt i jorden – og du mister ikke en masse næring som renner vekk og ut i vassdragene.

I gjødselblandinger finnes det en rekke næringsstoffer; de tre store, som vi kaller makronæring-stoffer og omkring et trettitalls små, som vi kaller mikronæring-stoffer. De tre store er nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). På gjødselposer henvises det alltid til næringsinnhold med en tallrekke, for eksempel 12-4-18. Tallene varierer fra gjødseltype til gjødseltype. Tallene henviser til prosentinnholdet av næringsstoffer, og for gress skal verdiene for N og K fortrinnsvis være høyere enn P. Da får gresset maten det trenger. Takk for mat! Vel bekomme.

Mose er ikke problemet

Mange strever med mye mose. Husk dette: mosen er ikke problemet. Problemet er at gresset ikke trives! Det er derfor du skal bruke de nevnte gjødseltypene. Av og til er det derimot så mye annet som vokser der det skulle vært en helt OK bruksplen. Da finner vi frem ”Plenrens” som blant annet finnes i både flytende og granulert form. Dette produktet inneholder tre viktige bestanddeler: jernsulfat (som dreper mosen omgående), et veksthormon som gjør at løvetann vokser i hjel (er ufarlig for hunder, katter og barn, men bør som alle kjemiske midler unngås å bli inntatt. Les forøvrig pakningsvedlegg). Hvis man så gjødsler en ukes tid etter denne behandlingen, så har man som regel fått hageplenen på rett kjøl igjen – og fotball, badminton og bocca-kulene kan flittig brukes i grønt og råsterkt gress.

Det hører likevel med å nevne at det er lurt å anskaffe et godt redskap som heter løvetannfjerner. Denne er lett å fjerne løvetann og andre ugresstyper med dype røtter på en mekanisk måte uten bruk av kjemiske midler. Det er gøy, og det kan hjelpe den fremvoksende slekt å tjene noen lettjente kroner hvis man setter en passende akkordlønn på ugraset. Noen sverger til kalking hver vår – fordi man blir fortalt at man bør gjøre det – eller man gjør det av gammel vane. Dette er ikke nødvendig for den gjengse hageeier. Det var noe man gjorde før når det kom sur nedbør fra blant annet England på 1970 og -80 tallet. Sur nedbør kommer det ikke lenger, så behovet for kalk er også sterkt redusert. En funfact når vi nevner England; fortvilede hageeiere med mye løvetann kan jo tenke på at alle de gule hodene og hvite frøene fra løvetann man finner i hagen er så sjeldne og savnet i England at planten faktisk der er fredet.

Bruksplen

En plen skal brukes! Og de gressblandinger man finner i frøpakkene er tilpasset norsk klima. De er råtøffe og tåler det meste av det røffe utelivet som både snø, is, kalde somre, sterk sommersol og lange tørkedager som det norske været og klimaet byr på. Mange synes, på tross av at ferdigplen har fått en overkommelig pris, at det er gøy å frø-så sin egen plen. Kjøper du frø i et hagesenter med respekt for seg selv og kundenes penger, så får du det beste gresset. Rødsvingel, raigras og engrapp er de vanligste gresstypene i frøblandingen for en norsk bruksplen. Den er ofte blitt gitt noe med navnet ’Sport’.

Skal du så gress på hyttetunet eller på hyttetaket så er det egne frøblandinger som gir gress som er tøffere enn toget. Denne blandingen blir ofte omtalt som ’Natur’. I forhold til at plenen er en bruksplen, så gjør det ingenting om plenen brukes om vinteren. Det er mang en snømann og snøborg som skal bygges. Skulle det oppstå større gressgule områder på plenen etter snøbrann (som kort fortalt er skade etter is) på våren så se på det som en spennende utfordring. Ofte vil gresset komme på nytt av seg selv. Andre ganger må du rake lett vekk det døde gresset på vårparten, rote litt luft inn i jorden, og så frø-så med nytt gressfrø. Det kan være lurt å alltid ha en gressfrø-pakke for hånden. Den tåler greit å stå opp til ti år på et svalt, frostfritt, tørt og mørkt sted før spireevnen er nevneverdig forringet.

Klipp plenen – ikke mishandle den

Når det kommer til klipping av plengresset, så har vi ofte en høne å plukke med ansvarlig plenklipper. Er du plenansvarlig i familien, så pugg dette: gress skal være grønt. De grønne bladene på gresset bryter ut av gresstrået 1-3 cm over jorden. Gressplanten trenger det grønne for å produsere klorofyll. Derfor skal du aldri klippe gresset kortere enn at det står igjen 4 cm fra bakken og opp. Alt annet er oppsigelsesgrunn, så hold det der! Og la gjerne det avklipte bli liggende igjen. Da tilbakefører du næring, du øker humusinnholdet i jorden, du mater meitemark (og indirekte alle de søte småfuglene) og det livlige mikrolivet du har fått etter å ha blitt en fast bruker av organiske gjødsler blir enda livligere. Om du ikke nyter frisk luft og uteliv når du klipper plenen, så kan jo en robotklipper gjøre jobben. Det er fritt valg, og du får bedre tid til å spille fotball med familien, barna (eller naboungene) og å pleie kjærlighetslivet til partneren, katten, hunden eller bare å la humla suse. Glem likevel ikke å gjødsle.

Her har du nå fått en enkel guide til et avslappende plenstell.

Lykke til!

 

Artikkelforfatter: Fred Habberstad