Fred Habberstad

Faglig sett utnytter dette systemet det vi kaller kapillarkreftene. Kapillarkreftene er årsaken til for eksempel at et tørkepapir trekker opp vann, eller det som er aktuelt for dette tema: at jord trekker vann oppover. Dette betyr at en selvvanningskasse er en kasse som har plass til et vann-lager i bunnen av kassa. Til forskjell fra kasser og potter som har hull i bunnen for at overskuddsvann skal dreneres ut av jorden og potten.

Det er nemlig en ting vi ikke ønsker; at plantene våre blir stående i jord som er full av vann. God jord kan vi enkelt si at har 1/3 del jord, 1/3 del luft og 1/3 del vann. Luft i jorden er viktig, og det er nettopp det en selvvanningspotte hjelper oss med; å tilføre passe mengder med vann nedenfra og opp til plantene uten at jorden også beholder luftigheten.

Nok fagprat. Nå forstår vi at selvvanningspotter og -kasser er til stor hjelp både for å sørge for nok vann – uten at det blir for mye – og nok vann uten at det blir for lite. Dette er jo til stor hjelp når du for eksempel skal på ferie og har brent deg på at vannehjelpen enten har glemt å vanne blomstene som lovet – eller at hel- eller halvdøde planter svømmer i illeluktende jord og potter med alt for mye vann når du kommer hjem fra ferie.

Når du har anskaffet deg en selvvanningskasse har du en kasse eller en potte som har et rom for vann nederst i kassen. Ofte vil det også være et rør eller en løsning for å få fylt vannrommet i kassen. I tillegg vil mange av kassene og pottene kunne ha en målerfunksjon som viser hvor mye vann som til en hver tid er i vannrommet; en slags målepinne eller i all enkelthet et dreneringshull som sørger for at alt vann over en viss mengede vil dreneres ut – nettopp for å unngå at det blir for mye vann i bunnen.

Vannrommet i selvvanningskassen er gjerne delt fysisk fra jorden over av et brett med hull eller noe annet fysisk sperre som skiller vann og jord. I enkelte tilfeller brukes en utskiftbar veke som føres fra vannet og opp til jorden – og som på den måten sørger for at vann ledes fra vannrommet og opp til jorden. Eller så er det fysiske skillebrettet utstyrt med nedsenkede tapper som blir stående i vannet i vannrommet – og når potten fylles med jord – vil disse tappene fylles med jord som i sin tur vil virke med vannførende funksjon fra vannrommet og oppover i jorden. Jorden leder selv vannet oppover. Andre fysiske lover som vi ikke skal gå inn på her, sørger for at det er nok vann og ikke for mye som ledes opp i jorden.

Til sist vil det ofte kunne være en god løsning å benytte leca-kuler i bunnen av slike selvvanningskasser og potter. For leca-kuler har i tillegg til sin drenerende funksjon også evnen til å suge opp vann – og dermed gi en bra dobbel virkning i en selvvanningskasse: nemlig å lede nok vann opp – og samtidig drenere vekk for mye vann og sørge for viktig lufting i bunnen av potten.

Problemet kan nemlig være at hvis selvvanningskassen står under åpen himmel vil større mengder regnvann kunne fylle jorden i kassa så full av jord at dreneringshull tetter seg og at jorden fylles opp med for mye vann. Da blir det etter hvert en illeluktende vann- og jordmasse i bunnen av kassen. Rådet vårt er derfor; bruk leca-kuler ved planting både i vanlige potter like så mye som i selvvanningskasser.

Det er erfaringsvis nesten ingen begrensninger på hvilke planter man kan bruke i selvvanningskasser uten de vanlige forbeholdene; pass på at planter og potter er i størrelsesmessig forhold til hverandre slik at kassen eller potten i alle fall ikke blir for liten.

Et lite tips er i tillegg at grønnsaker og urter i stor grad vil trives i selvvanningskasser. Her vil de få jevn tilgang til vann – slik de trenger – uten å bli for våte. Da pleier grønnsaker og urter å bli lite samarbeidsvillige.

Ellers må man etterse at planter som trenger tørrere vekstvilkår eller har moderate behov for vann, for eksempel de fleste einer-typer, palmer, sukkulenter og tørkesterke sommerblomster eller stauder ikke blir stående i potter som fylles opp for mye med vann.

Motsatt er fordelen med selvvanningskasser selvsagt at planter som trenger jevn tilgang på vann i større grad nettopp sikres dette fordi vannbeholdningen er større – og det regulerer seg selv på en god måte uten av vi selv får gjort noe som gjør at det går galt.

Selvvanningskasser er med andre ord en super løsning for både den som vanligvis er litt for i ivrig til å vanne, den som vanligvis vanner litt for sjelden – eller for den som ønsker et ganske enkelt liv hvor vanning ikke er en bekymring, men en hyggelig affære.

Svaret på det vil langt på vei i de fleste tilfeller være et rungende ja! Det finnes et stort utvalg av størrelser, design, utforminger og funksjoner. Det er bare å sette i gang å finne dine favoritter!

Pass på å bruke blomsterjord av god kvalitet. Leca-kuler vil være til stor hjelp. Og glem ikke å tilføre gjødsel i jorden både ved planting og ut over i sesong. Det er himmelvid forskjell på planter som får passe med vann og gjødsel mot de plantene som ikke får det. God jord, jevn tilgang til vann og godt, egnet gjødsling utgjør den virkelig store forskjellen!

Blomsterkroken Hagesenter har lagt vekt på å ha et godt og bredt utvalg av selvvanningskasser og -potter slik at du skal få full glede av bekymringsløs planting og pynting på både ballkong, terrasse og rundt omkring i hagen!

Spør om tips og råd – så hjelper vi deg!

Det finnes flere ulike typer tuja som brukes til hekk og som fungerer godt i vårt distrikt. Vi vil her nevne fire mye brukte varianter, hvor to er høye søyletuja og to er lave kuletuja;

1. Thuja occidentalis ‘Smaragd’ – er ikke av de mest hurtigvoksende, men er av de mer kompakte søyletujaene. Den har en karakteristisk spiss topp og minner derfor like så mye om formen som fargereferansen den har fått til nettopp smaragd-edelstenen. Smaragdtujaen vokse seg opp til 6-7 meter i full høyde og blir omkring 100 cm bred om den får vokse fritt. Tåler sol og halvskygge i jord som er godt drenert.
2. Thuja occidentalis ‘Brabant’ – er en av de tujaene som vokser fortest og er derfor mye brukt. På grunn av at den vokser fort, er den også oftere rimeligere i innkjøp i forhold til høyde. Brabant-tuja blir ofte en tanke mer gul-grønn på forsommeren fordi den har så rask vegetativ vekst, men ved å gjødsle med nitrogen-rik gjødsel blir den grønnere, og den blir uansett grønnere etter hvert. Toppen er ofte mer vifteformet enn smaragdtujaen, og selve veksten er hakket mer «fluffy». Tåler sol og halvskygge i jord som ikke blir for tett og kompakt.
3. Thuja occidentalis ‘Danica’ – er en kompakt og tett kuletuja med sine omkring 50 cm høye vekst. Den er sentvoksende og selv om den ofte er brukt i fjellhager og bed egner seg utmerket som hekk, først og fremst som markeringer og lave avgrensinger. Tåler sol og halvskygge i jord som har god drenering. Den trenger ikke å klippes for å vokse seg rund. Den kan plantes så tett som 50 cm for å bli tett hekk, men kan også brukes med mellomrom opp til 150 cm for å danne en markeringshekk.
4. Thuja occidentalis ‘Little Giant’ – er også en kompakt og tett kuletuja som blir 80-100 cm høy. Little Giant er også en saktevoksende tuja og trenger heller ikke å klippes for å holde sin runde fasong. Planteavstander gjelder som for ‘Danica’. Tåler sol og halvskygge i jord som har god drenering.

Tuja er i handelen oftest å finne som såkalte klumpplanter eller at den står i jord i potte. Klumpplanter er planter hvor planterøttene og noe jord er surret inn i et nett til forskjell fra når den står etablert i potte. Fordelen med klumpplanter er at den er rimeligere i handel enn hva potteplantene er. Klumpplanter er i handelen kun første del av våren, og man bør fortrinnsvis kjøpe planter i potte fra omkring midten av juni. Fordelen med å kjøpe tuja i potter er at rotsystemet er mer utviklet og planten vil ofte komme raskere i vekst der den plantes.

Når man har funnet hvilken tuja man ønsker å bruke og man har fått bragt tujaen med hjem er det viktig at man forsikrer seg om at alle plantene får godt med vann slik at det ikke er uttørkede rotklumper som blir plantet. Unngå at plantene står direkte i solen før de plantes.

Tuja bør plantes i grøft, i alle fall om den skal plantes som hekk med 50 cm mellom hver plante. Grøften bør være så bred og dyp at rotklumpen lett kommer ned i grøften. Hvis man kan sette et A4-ark på høyden ned i grøften uten at det berører kantene er det ofte tilstrekkelig. Fordelen med å grave grøften er at man får løst opp i jorden hvor røttene skal etablere seg og man får selv litt oversikt over hvordan det står til i jorden. I tillegg blir det lettere å tilføre jord og gjødselen man skal bruke.

VIKTIG Å VITE:
Hvis du skal plante klumpplanter skal du IKKE fjerne nettet rundt jordklumpen. Plant tujaen som den er. Nettet er ikke til skade.

Når grøften er ferdig gravd bør den vannes godt opp, slik at jorden i grøften er like våt som plantene som også er godt vannet. Blomsterjord og 2-3 never med Nelson Garden kugjødselkompost beregenes til hver plante og blandes og vannes godt. Når alt er godt vannet settes plantene utover så tett man ønsker og mellomrommet mellom plantene fylles opp med den opprinnelige jorden. Vanligvis vil anbefalt avstand mellom hver plante være 50 cm hvis man ønsker en fin og tett hekk.

Unngå å plante i full sol og vann godt etter plantingen. Vann deretter med håndholdt slange med 2-3 dagers mellomrom, eller gjerne med svetteslange, de første 2 ukene og hvis det er tørre perioder for øvrig.

Når plantene er plantet og de får stå en stund vil man raskt se at de begynner å vokse. Den første tiden kan man oppleve at enkelte greiner på plantene blir gulbrune. Som regel er dette små-skader etter transport og planting, som man enkelt kan klippe vekk fortløpende. Hvis plantene derimot antar en gulbrun farge fra toppen og nedover tyder dette på tørkeskade. Det kan være flere årsaker til at dette har skjedd. Erfaringsvis har man ikke vannet riktig og nok før, under og etter plantingen. Dette er grunnen til at det er viktig at rotklumpen er godt og våt ved planting og at det vannes jevnlig i begynnelsen. Noen ganger er det bare en og annen plante innimellom som blir brune. Ofte kommer disse plantene seg etter hvert, men hvis de dør helt ut henger dette ganske sikkert sammen med at rotsystemet ikke har fått kommet seg skikkelig i gang. Da bør man ta kontakt med hagesenteret man har kjøpt plantene i for videre saksgang.

Tuja krever ikke mye gjødsel eller stell for øvrig, men som eier av hekken har man noen tanker om hvordan man ønsker at hekken skal være. Da skal vi benytte muligheten til å avlive en myte med én gang; en tuja slutter ikke å vokse i høyden om man klipper toppen på den. Dette betyr for det føste at planter fint kan justeres i unge år slik at hekken fremstår så jevn og lik som mulig. Dernest betyr det også at når hekken har nådd ønsket høyde og at man klipper den, må dette vedlikeholdes jevnlig hvert år.

Saken er at tuja tåler faktisk tåler ganske hard beskjæring. Beskjæring gjør man helst i april eller september, men utjevningsbeskjæring kan man gjøre gjennom hele vekstsesongen.

Man kan klippe med elektrisk hekksaks eller vanlig hekksaks både på høyde og bredde.

Hekken kan, på lik linje med andre typer hekkplanter, med fordel klippes på sidene slik at den får en svak pyramideform når man ser den fra siden. Dette gjør at hekkplantene får jevnere lystilgang til hele plantene.

Til sist vil vi nevne at man må ha et aktivt forhold til høstgjødslingen av tuja og vintergrønne planter generelt. Vintergrønne planter feller ikke blader og bar på høsten, derav navnet. Det grønne er vegetativ vekst som skal vokse og utvikle seg fra våren til ut juli måned, men etter dette bør plantene ikke vokse i volum, men «innover»; altså at celleveggene i den grønne vegetasjonen vår vokse seg tykke og avmodnes. Dermed vil celleveggene tåle frosten uten at de frostsprenges. En tuja-hekk må derfor gjerne høstgjødsles, men man må bruke et gjødsel som ikke inneholder for mye nitrogen. Et granulert gjødsel som er basert på for eksempel hestemøkk uten å være tilsatt nitrogen er derfor et utmerket høstgjødsel for tuja.

Når det igjen er vår skal tuja-hekken du plantet i fjor være klar for en viktig vekstsesong hvor røtter skal utvikles og hvor planten skal få det beste utgangspunktet for mange år fremover. Vi vil derfor gi deg noen enkle tips for det videre vedlikeholdet for din tuja-hekk.

Når snøen til sist er smeltet er det på tide å ta en titt over tuja-plantene. Har noen av plantene blitt utsatt for så mye snø at de har brukket? Ser tujaplantene generelt fine og greie ut? Hvordan står det til med den planten som så litt gul ut i fjor – er den bedre nå? Har noen av plantene fått mye hundetiss på seg i vinter?

• Ta enkelt en god beskjæringssaks og klipp av greiner med småskader eller som er blitt brune. Hvis det er noen av plantene som har fått veldig mye lengre toppskudd enn de andre, kan man nå justere dette ved å klippe ned toppskuddet til en lavere sidegrein. Denne sidegreinen vil etterhvert ta over som toppskudd.
• Gå til anskaffelse av et granulert gjødsel som for eksemplel Trim Blå, og stikk et 10-15 cm dypt kosteskaft-hull mellom hver plante og tilfør en liten neve (2-3 spiseskjeer) med gjødsel i hullet og fyll etter med jord. Dette vil gi en god vekststart og det vil stimulere til videre rotutvikling hos plantene.
• I overgangen mellom juni og juli kan gjødslingen som ble gjort på våren gjøres igjen.
• Til sist vil vi minne om at man må ha et aktivt forhold til høstgjødslingen av tuja og vintergrønne planter generelt. Vintergrønne planter feller ikke blader og bar på høsten, derav navnet. Det grønne er vegetativ vekst som skal vokse og utvikle seg fra våren til ut juli måned, men etter dette bør plantene ikke vokse i volum, men «innover»; altså at celleveggene i den grønne vegetasjonen vår vokse seg tykke og avmodnes. Dermed vil celleveggene tåle frosten uten at de frostsprenges. En tuja-hekk må derfor gjerne høstgjødsles, men man må bruke et gjødsel som ikke inneholder for mye nitrogen. Et granulert gjødsel som for eksempel Trim Hagegjødsel er flott å bruke.

De vedlikeholdstips du til nå har fått være til god hjelp for at du skal lykkes med din tuja-hekk!
Lykke til – og kom innom ett av våre hagesentre om du lurer på noe.

Vekstsesongen er i gang for alvor og nyplantede busker vil ha god rot-utvikling og vekst nå. For noen er det på tide å gjøre alvor av å få plantet hekken nede ved gjerdet eller mot den støvete veien som går utenfor. Kanskje er det en gammel hekk som med fordel kan byttes ut, eller så er det bare på tide å få plantet den prydbusken som du har ønsket deg i alle år.

De fleste buskene vi kaller prydbusker vil plantes i vanlig hagejord som man gjødsler opp med kugjødselkompost, hønsegjødsel eller annen organisk gjødsel når man har gravd opp hullet eller grøften man vil plante i. Grav gjerne hullet så stort at man kan sette et A4-ark på høykant i hullet. Sørg for at planten er godt vannet og at hullet fylles godt med vann som får synke ned. Vann godt etter planting og de neste dagene.

Til hekkplanting anbefales ofte tre planter pr meter; 33, 66 og 99 centimeter fra hverandre. Da vokser plantene etter hvert godt i sammen og blir til en levende vegg. Man kan selvsagt gå lengre fra hverandre, men da må man være forberedt på at det blir mer luft mellom plantene.

Hvis man har en drøm om en romantiske 1950-tallshagen kan man lage en markeringshekk hvor man blander ulike planter. Syriner, høye buskroser, brudespirea og skjærsmin er da morsomme valg. Dette er busker som får ulike høyder og blomstrer til ulike tider, noe som gir liv og vitalitet på en harmonisk måte. Her kan man gå både 1, 2 og 4 meter mellom hver plante.

Man kan jo la seg inspirere av 50-tallet, men bruke andre busker som spiller på vakkert bladverk, blomster og bær slik som svartsurbær, blærespirea, klokkebusk og brokbladet kornell for å nevne noen morsomme planter. Her skal man heller ikke gå av veien å bruke både et frukttre og en gruppe med pioner inn i mellom alt for å sette kronen på verket.

Da mangler det bare å henge opp noen klatreplanter som klematis og kaprifol på gjerdet, så er hagen snart en fryd for øynene.

Har man en minimalistisk smak vil busker som buksbom eller ulike slag høye prydgress være spennende å bruke. Dette er mer «stilrene» planter som harmoniserer med linjer og store flater. Kontrasten som levende planter gir til partier med stein og betong kan være svært imponerende og effektfullt. Inn i minimalismens bed av elvestein kan både vintergrønne kinaeiner og barlind være flotte brudd på linjene.

Det er forskjell på skygge. Skygge under trær med blader på sørsiden av huset (halvskygge), eller skygge ved en overbygd inngangsdør, ofte mot nord, (full skygge), er to forskjellige skygge-områder. Nordvendte inngangspartier har lite sol, og her må man derfor bruke skyggetålende planter.

De gode minnene og assosiasjonene

Planter og blomster skaper liv og trivsel i alle sine farger og former. Studier viser at det føles mer «vennlig» og «inkluderende» der det er pent, ryddig og orden. Selv om det er forsket på, trenger man ikke være rakettforsker for å kjenne seg igjen i at det frembringes lykke og gode følelser når ting er på stell. Når man lar planter og blomster få plass skapes det egentrivsel, i tillegg signaliserer de åpenhet og et sympatisk velkommen til gjester så vel som naboer.
De gode følelsene og de positive assosiasjonene kommer av de gode minnene man kan ha tatt med seg fra en barndommens hage, eller fra da man var på sommerferie noen late dager et sted, på en fest, eller en høytidsdag som konfirmasjon, bryllup eller 17. mai. Kanskje erindrer man et besøk i parker eller andre naturskjønne omgivelser i inn- og utland. Å pynte opp i hager, på balkonger, kirkegårder og andre steder er kort og godt flotte ritualer som holder gode minner levende, samtidig som det skapes nye.

Ute og inne

Det er lurt å bruke planter som tåler det varierte været vi har på denne tiden av året, med varme dager og kjølige netter. Løkplanter som liljer og perleblomst, eller noen av de tidligblomstrende staudene og sommerblomstene som stemor, fiol og nellik er alle planter som er takknemlige i denne perioden. Det er ikke for tidlig å begynne å pynte med andre blomster og planter heller. Disse må gjerne stå ute på de varmeste dagene, men sørg for at de får husly om natten og på de kaldeste dagene. Hvis jorden har sluppet telen er det heller ingenting i veien for å plante prydbusker og hekk selv om det er tidlig på året. Det kan være godt for alt som er gjort, og for plantenes del er det supert å få begynne vekstsesongen på det stedet den skal vokse.

Om våren er det ofte både varmt og vindfullt, så glem ikke å vanne selv om det har regnet de siste dagene. Plantene trenger vann og næring for å komme i gang, og det er ikke alltid det kommer nok vann av seg selv. Husk å kjenne etter fukt godt nede i jorda og ikke bare på overflaten. Har du mulighet til å løfte krukken, er vekten den beste måten å kjenne om en potteplante har fått nok vann.

Et lite tips helt til slutt!

Hvis det ikke er kommet blader på trær og busker, kan man skjære av noen greiner som man kan bruke til å dekorere i vaser eller på bord. Putt de i en vase sammen med en bunt fargerike tulipaner. Hvem vet – kanskje er disse tulipanene til og med egenproduserte og hentet fra egen hage?

Våre hagesentre florerer av vakre, velduftende blomster og planter. La deg inspirere og få nyttige råd. Kom innom oss for en hyggelig blomsterprat! Finn ditt nærmeste hagesenter her.

Har du gressplen?

God gjødsling styrker rotsystem og plantehelse, og forebygger sykdom, skader og mye annet rusk. Gi derfor gjødsel før du ser problemer og gul plen. Husk; mose er kun en indikator på at gresset ikke trives!

Tips fra oss:

• Skap gode levevilkår for meitemark og organismer i jorden med organisk gjødsel. Det finnes en rekke gode gjødseltyper som gir selve gresset god grobunn.
• I noen tilfeller trenger plenen kalk i tillegg. Flere av de organiske gjødseltypene inneholder både kalk og nødvendige næringsstoffer, som tilsammen gir plenen riktig effekt. Da slipper du unna med kun å gjødsle også!
• Bruk gjerne en rake for å løfte gresset, slik at luft og gjødsel får kontakt med jorden.
  Klipp plenen jevnlig, så forblir plenen tilfredsstilt og fri for uønsket ugress og mose. Fjernes for mye av de grønne bladene på gresset hindres det fra å holde seg sunt og friskt. En tommelfingerregel er at det ikke bør være kortere enn 4 cm.
• For å fjerne mose og løvetann bør du bruke et granulert plenrensmiddel. Dette virkestoffet er et veksthormon som gjør at alle de to-frødbladede plantene vokser seg i hjel. Gress er ikke to-frødbladet og står derfor trygt.

Har du prydbusker, bærbusker, frukttrær eller stauder?

På grunn av kvister, greiner, blader og blomster, ofte med frukt og bær av ulike typer, trenger disse plantene en annen næringsbalanse enn gressplen. For å få en optimal utvikling og vekst bør du derfor investere i en gjødsel spesielt tilpasset disse plantene.

Tips fra oss:

• For at gjødsla skal ha best mulig effekt kan du stikke et 10-15 cm. dypt hull i jorden 20-30 cm. fra plantens vekststed, og tilføre 2-3 spiseskjeer med hagegjødsel. Fyll så etter med jord.
• I staudebedet kan du gjerne legge gjødsla inntil plantene eller kaste den jevnt utover. Sørg for å vanne godt umiddelbart etter gjødsling, for å unngå risiko for sviskader på plantenes vegetasjon hvis gjødsla havner på plantene.
• Til frukttrær skal man ikke gjødsle inne ved stammen, men tenk deg heller en loddrett linje fra ytterst på trekronen og lag 3-5 hull rundt hele treet med dybde på 10-15 cm. Legg 2-3 spiseskjeer med hagegjødsel i hullene og fyll etter med litt jord. På denne måten vil næringen bli gjort tilgjengelig for treet på en god måte.

Har du hekk?

Her skiller vi hekkeplantene enkelt opp i to kategorier; bladfellende eller vintergrønn hekk. Noen eksempler på bladfellende busker er søtmispel, blankmispel, svartsurbær leddved og syriner. Vintergrønn hekk som ofte blir brukt er tuja, barlind og buksbom.

Tips fra oss:

• Bladfellende hekk kan få samme behandling som prydbusker, men man kan gjerne bare strø gjødsela oppå jorda, mellom plantene. Hvis man benytter dekkbark bør man skyve vekk barken og legge gjødsla på jorden under.
• Vintergrønn hekk, som tuja, barlind eller andre typer planter, trenger næring som de bladfellende får, men trenger også nitrogen-næringen som gir grønnfarge. Det finnes egen gjødsel for vintergrønne planter som vil egne seg godt. Vi anbefaler å strø gjødsela oppå jorda og deretter vanne godt.

Har du surjordsplanter?

Surjordsplanter må ha gjødsel tilpasset sine behov. Da går du enkelt til anskaffelse av rhododendrongjødsel eller gjødsel for surjordsplanter. Det er viktig at planter som rhododendron, hortensia, amerikansk blåbær og lyng-typer får denne type gjødsel. Gjødsling av surjordsplanter er en svært effektiv måte å unngå mangelsykdommer hos planta på.

Tips fra oss:

• Vann godt etter gjødsling, gjerne med oppsamlet regnvann eller snørester etter vinteren. Det er ekstra fordelaktig hvis du bor i et område med mye kalk i vannet.
• Pass på at plantene får nok vann gjennom sesongen!
• Det kan over tid gi god effekt å ha bark som topping på bed med surjord, men vær påpasselig – gjødsla bør legges på jorda, ikke på barken.

Så; nå er det bare å se på at det spirer og gror!

Sitter du inne med spørsmål eller mangler noe til ditt hageprosjekt? Du er hjertelig velkommen til et av våre hagesentre, så hjelper vi deg med det du trenger.