Spørsmålene du vil finne svar på her – pluss litt til, vil være:
- Hva slags stell trenger klematis?
- Hvordan og når skal vi beskjære den?
- Hva må jeg tenke på når jeg planter klematis?
Når man har klematis er det tre ting man skal bry seg spesielt om:
- Å gjødsle jevnlig og sørge for næringsrik jord.
- Å klippe klematisen slik at man sikrer god helse, vekst og blomstring.
- Holde litt øye med skadegjørere og fjerne skadede plantedeler så snart som mulig.
Beskjæring av Klematis
Å få oppleve klematis på den best mulige måten er å forstå når din klematis skal beskjæres/klippes. Hvis de ikke får slik stell blir planten relativt trist etter kort tid. Å lære seg hvordan og når klematis-plantene skal klippes er ikke så vanskelig.
Kun noen få ville arter klematis danner grunnlaget for det utrolige mangfoldet av klematis vi finner i dag, så vi kan i prinsippet dele alle sorter inn i tre grupper når det gjelder blomstringsperiode og dermed også beskjæring/klipping. Vi tar utgangspunkt i klematisplantens hovedblomstringsperiode:
Gruppe 1: Hovedblomstringsperiode april – juni
Gruppe 2: Hovedblomstringsperiode mai – juli + etterblomstring
Gruppe 3: Hovedblomstringsperiode juli – september
Beskjæringen tar utgangspunkt i når og hvordan de ulike sorter og arter i klematisfamilien setter blomsterstand og når de trenger å vokse vegetativt.
Vi begynner med en enkel oversikt før vi går inn på en nærmere beskrivelse:
Gruppe 1 – Hovedblomstring i april – juni
- Klematis i denne gruppen blomstrer direkte på forrige års avmodnede tilvekst; den blomstrer på greinene som vokste året før. Blomsteranleggene er dannet året før og blomsterstilkene vokser direkte ut fra disse stenglene.
- Disse blomstrer etter en tilvekst på null – noe som betyr at disse klematis-typene IKKE skal beskjæres før etter at de er ferdigblomstret.
- Etter at klematis i gruppe 1 blir beskåret i juli vil de vokse seg til på ettersommeren med greiner som blomstrer neste år igjen. Det kreves sjelden hard beskjæring, men hvis planten har blitt veldig tynn og bladløs lengre ned kan de med noen års mellomrom beskjæres ned til 1,5-2 meters høyde.
Omfatter blant annet Clematis montana, alpina og macopetala
Gruppe 2 – Hovedblomstring i mai- juli
- Klematis i denne gruppen blomster noe senere fordi de må ha en ny tilvekst på 30-40 cm før de blomstrer. Blomsteranleggene dannes på våren, ytterst på denne nye tilveksten som vokser ut fra stenglene som vokste året før. Derfor må vi unngå å gjøre noe kraftig beskjæring av klematis i gruppe 2 før blomstringen er over.
- Hvis det henger igjen mye døde plantedeler på vårparten kan man selvsagt gå inn og fjerne dette – som en kosmetisk, liten opprydding.
- Klematis i gruppe 2 vil oftest remontere på ettersommeren med en noe mer beskjeden blomstring.
- Det kreves sjelden hard beskjæring på klematis i gruppe 2, men hvis planten har blitt veldig tynn og bladløs lengre ned kan de med noen års mellomrom beskjæres ned til 1,5-2 meters høyde.
Gruppe 2 omfatter ofte «de storblomstrede» klematissortene som Clematis ‘Nelly Moser’, ‘Elsa Späth’, ‘Multi Blue’, ‘Miss Bateman’ og Clematis x henryi.
Gruppe 3 – Hovedblomstring i juli – september
- Artene og sortene i denne gruppen må ha en tilvekst på 1,5-2 meter før de blomstrer. Blomsteranleggene dannes i den nye tilveksten. Skjærer vi bort fjorårets vekst fjerner vi derfor ikke blomsteranlegg.
- Klematis i gruppe 3 bør derfor beskjæres hver vår ned til 20-30 cm høyde over bakken. På grunn av tøffere klima i Norge kan det være en god og trygg praksis å klippe ned gruppe 3-klamatis halvparten av lengden på høsten og deretter helt ned til 20-30 cm på vårparten. Årsaken til den trinnvise nedklippingen er forebygging mot tilbake-frysing i området den er klippet. Resultatet av en vellykket beskjæring vil uansett være en formidabel blomstring samme sommer.
Gruppe 3 omfatter klematis som Clematis x jackmanii og viticella-sortene i tillegg til staudeklematis som Clematis recta og Clematis integrifolia og deres varianter.
Planting og gjødsling
Klematis kan benyttes som både klatreplante og bunndekkplante på mange ulike steder i hage og på balkong. Det som er viktig er at klematis får står i god jord som verken tørker for mye opp eller som blir for «tett og trang». Bruk kvalitetsgod blomsterjord og bland inn kugjødselkompost – og gjerne en dæsj Algomin Hagegjødsel. Algomin Hagegjødsel inneholder kalk og næring som stimulerer til god vekst og rik blomstring.
Fordi klematis er lite glad i tørke kan man ha mye igjen for å stikke ned et vanningsrør som går ned til under planten ved planting. Det vil gjøre det lettere å tilføre vann mer effektivt i tørre perioder.
«Roten i skygge – toppen i sol» er et munnhell som gjelder for klematis. Årsaken er at klematis trenger sval og fuktig jord, så hvis den står eksponert for den varme og intense sommersolen vil den mistrives. Plant en lav plante, for eksempel en staude som hosta foran klematisen i en sørvendt vegg. Ut over dette vil man med godt hell plante klematis på nordsiden av espalieet, treet eller gjerdet hvor man tenker å bruke klematis-planten.
Når man graver hullet til klematis er det bra å grave minst 50 cm bredt og 50-70 cm dypt. Da kan man få sikret at det er bra jord for planten å etablere rotsystemet i den første tiden. Legg gjerne drenerende materiale i bunnen, som lecakuler eller grus, og legg gjerne ned et vanningsrør. Pass på at jorden er av bra kvalitet og nærings- og kalkholdig.
Ta planten skånsomt ut av potten, la støttepinnene følge med, løs opp røttene og spre dem utover når planten settes i hullet. Pass også på å sette planten så dypt i hullet at overkanten av rotklumpen blir stående 10 cm dypere enn det nye jordnivået.
Planting av klematis kan skje hele vekstsesongen, men tiden april til midten av juni eller fra rundt begynnelsen av august og ut september er svært gode tider. Unngå å plante klematis i juli før ferieavreise.
Gjødsling ved planting er en opplagt selvfølge. Ut over dette kan man i hovedsak tenke at klematis normalt trenger gjødsling hvert år til frokost (våren), lunsj, (midtsommer) og middag (ikke mye senere enn begynnelsen av august).
Akkurat klematis sier ikke nei til litt gjødsel-snacks mellom måltidene heller – for som så mye annet i livet: litt og ofte er bedre enn mye og sjelden.
Kort om skadegjørere
Først og viktigst: en plante som får gjødselnæring, vann, jevnlig og riktig beskjæring vil være ved god helse og tåle et og annet angrep fra skadegjørere. Derfor er det forebyggende arbeidet den viktigste faktoren for å ta vare på klematis.
Hold gjerne et øye med klematis fra slutten av juni og til slutten av juli. Hvis du finner smålarver på klematis i denne perioden, så legg et stoffstykke under planten og rist godt til larvene faller ned og drep dem. På mindre planter kan man forsøke å plukke vekk larver og bladverk for destruksjon.
Larvene kommer fra Bladveps. Den ligner en vanlig husflue, men med svart forkropp og oransje bakdel. Bladveps-hunnen legger egg i unge blad og stengler som gjør at det dannes knopplignende fortykkelser på klematisen. Etter en stund klekkes larvene ut. De er grå-grønne og omkring 2 cm lange. Larvene spirer bladene først fra undersiden og senere fra kanten. De kan gjøre stor skade. Hvis larvene ikke fjernes, danner de en puppe som faller på bakken og som lager en ny generasjon med bladveps året etter.
Ved oppdaget angrep kan det gi god effekt å blande 2 spiseskjeer original grønnsåpe, 1 spiseskje rapsolje og 1 teskje bakepulver og sprøyte planten omgående og med 2 dagers mellomrom et par ukers tid. Eventuelt finnes også sprøytemiddel mot slike skadegjørere å få kjøpt i hagesenteret.
Andre skadegjørere kan være meldugg, bladlus, saksedyr og snegler. Disse skadegjørerne lager mindre skader og er ofte mer irriterende enn fatale. En god regel er å fysisk plukke vekk/klippe av angrepne og skadede plantedeler og kaste dette i lukket pose i vanlig restavfall. Kast aldri rester etter skadegjørere i kompost eller gjenvinningsavfall.
Skadegjørere som snegler kan plukkes av fysisk – gjerne på kvelden når de kan finnes på planten – eller ved bruk av ølfeller.
